onsdag 14. juli 2010

Cézanne, Munch og millioner på Lillehammer Kunstmuseum

Vi besøker Lillehammer Kunstmuseum, og er så heldige å bli guidet av selveste museumsdirektør Svein Olav Hoff. Kunstmuseum, er det noe spennende der da? Ungene hadde sine tvil før vi ankom museet.

Jeg snakker helst ikke om hva kunst er verdt, sier kunstmuseumsdirektøren. Men vi har et bilde av Paul Cézanne hengende på veggen her i forbindelse med sommerutstillingen, og maleriene hans går vel for noe sånt som 200-500 millioner kroner. Per stykk, hvis de da er til salgs en sjelden gang. Vi må ha egen vakt som passer på akkurat dette bildet så lenge det henger her, vi har det bare til låns.

Femhundremillioner, en halv milliard. For et gammelt maleri? Selv tenåringen Oliver på tretten år som planlegger å bli rockestjerne når han blir bittelitt større, hever ett øyenbryn, lager trutmunn og nikker lettere imponert. Maleriet som vakten står og passer på, er mer verdt enn en Slash-signert Gibson Les Paul med autentiske Axl Rose-bitemerker oppover gitarhalsen. Muligens. Kunne sikkert leid Slash som gitarlærer i noen år også for den summen. Vi tviler ikke på at tenåringen gladelig ville byttet Cézanne-maleriet mot en gitartime med gitarhelten Slash.

I 1998 ble bildene «Gutt i rød vest» av Paul Cezanne og «Greve Lepic og hans døtre» av Edgar Degas stjålet i Sveits, og disse to bildene anslås i dag å være verdt over en milliard norske kroner i følge NRK. Bildene er fortsatt borte og står på FBIs topp-ti-liste over kunstkriminalitet. Hvem sa at kunst ikke er spennende?

Vetle synes det er kjempemorsomt med svindyre malerier. Bildet på veggen er altså verdt noen hundre millioner, og voktes av egen vakt under sommerutstillingen 2010 "Erik Werenskiold og hans krets: Utfordringen fra Cézanne".



















Kunstmuseumsdirektøren forteller engasjert om bildene. Penselstrøk, liten eller stor pensel, romantikken, epoker, fargebruk, hovedverk og andre verk.



 Hva i alle... pappa, hva gjør de på det bildet?
























Se der ja, onkel Sindres gamle hannkatt Rampo er med på bildet også gitt. Men jeg visste ikke at han var så gammel? Det bildet er sikkert hundre år gammelt eller noe sånt?
 Damer. Alltid interessant.
















Edvard Munch, mer verdt enn vi kommer til å tjene i løpet av et liv, forteller museumsdirektøren. Det blir mange skateboard og PS3-spill, det!


 Tar du bilder, pappa? Er det lov?




































Sanne synes det er mange fine farger i maleriene. Vi legger merke til
forskjellige ting i bildene, det er visst også meningen med kunst.

























Noen malerier er malt med så liten pensel at det ser helt ekte ut - nesten som fotografi.
Dette bildet er fra den tiden da det var lov for malere å lyve, arbeidsfolkene går i bunad.




















Pent uteområde med naturstein og vannfall. Deler av utsmykningen, noen steinblokker som står utenfor museet (ikke på bildet) var opprinnelig bestilt fra Sverige av Nazistene mot slutten av andre verdenskrig.






















Lillehammer Kunstmuseum er et av de første byggene det nå verdenskjente Arkitektkontoret Snøhetta tegnet.

For mer informasjon, se nettsiden til Lillehammer Kunstmuseum.
Les mer om Paul Cézanne i Store Norske Leksikon og på Wikipedia

fredag 9. juli 2010

Vetle og Sanne tester Lekeland Hafjell

Lekeland Hafjell er med sitt lekeareal på vel 800 kvadratmeter et av Norges største innendørs lekeland for barn i alderen 0 til ca. 12 år. Flere etasjer i høyden med sklier, hinderløyper, ballbinger, spøkelsesrom og luftkanoner, for å nevne noe.

Beliggenheten, så godt som vegg i vegg med Lilleputthammer, er smart. Hvis man har vært ute en hel dag, eller hvis været er dårlig, er det fint å komme inn her for ungene. Og det beste av alt - her er det ingen organisert lek ut over det ungene selv gjør. Fritt frem, altså.

Med egne lekeavdelinger for barn i alderen 0-3 år, 2-4 år og en hovedavdeling for de over 4 år er Lekeland Hafjell smart utformet. Helt sikkert noen med barn selv som har tenkt ut dette! I tillegg er det mulighet for mor og far å lese aviser, surfe på internett, se tv på storskjerm (Fotball-VM...) inkludert i billetten. 

Vetle og Sanne fikk i oppgave å teste Lekeland Hafjell, med beskjed om at de kunne få hoppe, klatre, krype, balansere, skli, skyte på blink med luftkanon så mye de ville - uten innblanding fra oss voksne. De var ikke akkurat tunge å be. 

Se filmen fra Lekeland Hafjell:

Les mer på Lekeland Hafjells nettside. Her finner du også billettpriser og åpningstider.
Se nettsiden til Hafjell.no for kart til Lekeland. 

PS: Lekeland Hafjell blir på kvelden gjort om til Lazerland, dette skriver vi om i morgen. 

torsdag 8. juli 2010

Hoppe, stupe, bade, svømme, plaske og leke i vannet på Jorekstad Fritidsbad

Jorekstad Fritidsbad står på programmet. I slutten av mai ladet vi opp til drømmeferie i Lillehammer-regionen med en uke på et av Tyrkias største badeland, Aqua Fantasy. Med blant annet 22 basseng og 27 vannsklier, hvorav den lengste familievannsklia er 222 meter.

Kan et fritidsbad i Lillehammer måle seg med dette, tenkte vi.

Så absolutt! For egentlig betyr antall basseng ingenting, man kan bare bade i ett om gangen likevel. Og vann er vann - vått, herlig, skrålende, hylende, hysterisk morsomt med en nesten magisk tiltrekningskraft på barn (og enkelte voksne). 

Dessuten, Jorekstad Fritidsbad har hele 4 basseng, hvorav ett varmebasseng og ett barnebasseng, 3,6 meter klatrevegg, 43 meter lang vannsklie, badstue, dampbadstu, 3- og 5 meter stupetårn, stupebrett, vannkanoner og en bratt sklie med 8,5 meter fall.  Det er basseng og sklier både ute og inne. Fulle av herlig vann. 

Det holder i maaaange timer for oss. Vi er nemlig en badefamilie.
(vi måtte faktisk utsette Elgsafari med ATV en times tid, fordi ungene ikke ville opp av vannet...)

Se film over og under vann, der Vetle og Oliver blant annet hopper fra 5-meteren med undervannskamera i hånden. 

onsdag 7. juli 2010

Downhill Biking (nedoversykling) i Hafjell Bike Park

Vi skal prøve nedoversykling, eller på godt norsk, downhill biking i Hafjell Bike Park.

Hafjell er en av verdens beste steder å sykle downhill. Det skriver i hvert fall internasjonale sykkelmagasiner som har vært her og prøvd løypene, sier de som leier ut sykler og utstyr.

Mja. Downhill biking høres egentlig litt ekstremt ut. På bilder og film vi har sett av aktiviteten ser det ut som de hopper hundre og tjue meter med syklene - minst - samtidig som de underveis i lufta tar trippel salto med innlagt skru og lander med tjue i stil mens de viser V-tegn. Med begge hender. Mon tro om nedoversykling er forbeholdt proffsyklister?

Vi er vel det man kan kalle amatørsyklister. I hvert fall amatørnedoversyklister, vi har aldri prøvd downhill biking før. Men vi liker tanken på bare å sykle nedoverbakke. På papiret er dette en aktivitet som passer oss, så vi lar det stå til.

Oppmøte er nederst i slalåmbakken, hvor skiutleie er gjort om til sykkelutleie for sommeren. Heldigvis bor vi i romslig leilighet på Solsiden i Hafjell, bare noen minutters gangavstand fra skitrekket og gondolbanen. Vi får hjelm, kroppsbeskyttelse og sykler, og blir med gondolbanen opp.
 En tur med gondolbanen er i seg selv en fin opplevelse med flott utsikt, om man ikke vil sykle.













Mens vi gutta sykler downhill, skal Sanne og Nina sykle mountain bike, som fritt oversatt er bortoversykling på fjellet.


















På Mosetertoppen  hvor gondolen ender er det åpen kafe med trivelig uteområde...

... der er det også lekeplass med egen klatresti (bildet), Tyroler travers og skattejakt i en morsom løype/sti med spennende spørsmål for de minste.




















Vetle er mer enn klar for å sykle, men Oliver vil gjerne starte med en liten pause.

























Sanne får en ørliten, men alvorlig skade (skrubbsår) som raskt blir tatt hånd om av hjelpsomme karer med plaster for hånden.

Oliver i fint driv nedover mot første løypetrase.
Det kommer forresten syklister i fint driv fra alle kanter. Alle ser ut til å kose seg i det fine været.



















Vetle synes det er mooorsoomt å hoppe. Eller "artig asså", som det heter på nordvestlandsk.


















Fin utsikt, flott natur, nydelig vær, full fart. Akkurat slik en skikkelig fjelltur skal være.
 ... Vi må prøve denne løypa også... Hafjell Bike Park har mange løyper å velge mellom, fra grønn (lettest), blå, gul, rød og svart (forbeholdt de aller tøffeste).


Hei hvor det går!



















Hmmm... hvilken vei skal vi velge her, mon tro?...






























Vi møter Even fra Trysil, en trivelig kar som har syklet i Hafjell siden 2006. "Et lite skrubbsår, det går bra, altså..." Han er nok en av de som har litt større fart nedover i svingene og over hoppene enn oss...




















...Hvordan får vi med oss syklene i heisen?... det er løst på en elegant måte, med skinner på hver side av stolheisen hvor vi enkelt triller sykkelen på og av.






















Å kjøre heis kan være litt langdrygt. Men av og til kan det være morsomt, synes Vetle.




Den perfekte fjelltur: Å sitte rolig og sveve lydløst i en stolheis noen meter over bakken, mens fuglene kvitrer og sola skinner fra blå himmel mellom spredte godværsskyer. Kan det bli bedre?...





















Det eneste vi kan tenke oss er bedre, er å sykle downhill i Hafjell Bike Park...




















Utrolig mange flotte løyper å velge i - fra smale, stier, til heftige svinger, bratte skråninger og heftige hopp. Flinke løypelagere i Hafjell, ingen tvil om det.






















Vetle passerer kyr på vei ned.
Ingen tvil, downhill biking i Hafjell får tommelen opp fra oss. Faktisk så mye at vi maste oss til enda en dag i bakken. Vetle har dessuten bestemt at han vil ned til Hafjell og sykle igjen senere i sommer...

Les mer om downhill biking på Hafjell Bike Parks nettside. Sjekk de tøffe bildene av nedoversykling på nettsiden dere også, heftig!
For overnatting i romslige leiligheter i gangavstand fra bakken, se Solsiden i Hafjell.

Se film fra turen:

Reiseblogg2010

lørdag 3. juli 2010

Peer Gynt-veien gjennom Gudbrandsdalen




















Hver gang vi kjører E6 gjennom Gudbrandsdalen, lurer vi på hvordan det ser ut om vi hadde kjørt en annen vei, for eksempel på toppen av fjellet. Når vi nå er på 14-dagers drømmeferie i Lillehammer-regionen, tar vi oss tid til å se oss litt om. Dermed får vi kjørt høyfjellets hovedvei gjennom Gudbrandsdalen, den vel 60 km lange Peer Gynt-veien. Vi kjører fra Gålå til Skeikampen. Været er topp, og vi har utsikt mot både Rondane og Jotunheimen. Vi passerer Nisjuvatna, Dørdalen og utkikkspunktet Dørdalsknappen som ligger 1126 meter over havet. Et flott turterreng, vi møter mange syklister på veien som åpenbart har skjønt akkurat det.
Litt dårlig vei, og sytti kroner i bompenger til tross - dette er å anbefale for alle som gjerne vil se litt mer av dette flotte området enn kun det man ser fra E6 nede i dalen. Tips til andre fantastiske, minnerike, uforglemmelige, spennende, trivelige, koselige, korte eller lange bilturer i Lillehammer-regionen mottas gjerne!
Vis større kart


http://bloggurat.net/minblogg/registrere/f5cdb4110b420b722dc56536081ade8980a0bf75


Nå har jeg registrert meg på <a href="http://bloggurat.net/minblogg/registrere/f5cdb4110b420b722dc56536081ade8980a0bf75">Bloggurat</a>.

torsdag 1. juli 2010

Shopping og fotball-VM med is og kakao i Lillehammer sentrum

Fotball-VM kan være en utfordring for familiefreden. Spesielt når enkelte familiemedlemmer er mer ivrig enn andre og bare MÅ se alle kampene som Brasil, Argentina, Nederland, Tyskland, Uruguay og de andre lagene spiller. 


Så hva gjør man for at alle skal bli glade og fornøyde? Jo, da er det praktisk å være på ferie i Lillehammer. Med Radisson SAS Lillehammer Hotel som sentralt utgangspunkt, er det bare noen minutters gangavstand til både Maihaugen, Lysgårdbakken, Håkons Hall med Norges Olympiske museum og ikke minst Lillehammer sentrum. 


Sanne liker fotball, men det hjelper med is og kakao når hun skal se en hel VM-kamp sammen med pappa på utestedet KREM i Lillehammer.




















Lillehammer by er ikke verdens største metropol med sine rundt 25.000 innbyggere, men Lillehammer sentrum er trygg og koselig å rusle rundt i. Perfekt for en barnefamilie som oss, uten for mye stress og bråk. Her tar vi livet med ro, shopper litt i gågata og setter oss ned på en av de mange trivelige, intime kafeene og drikker kaffe og spiser is når vi føler for det. Vetle og Oliver rusler litt rundt på egenhånd og ser på musikk og spill i butikkene.

Etter friske aktiviter som rafting, grottevandring, downhillsykling og Elgsafari er en en bytur i Lillehammer sentrum en fin avkobling.

Nesten som en feriedag i ferien!

3G og 100 km/t med hjulbob i Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane

I svingene kommer vi opp i hundre kilometer i timen og får en G-kraft på 3, sier tidligere Norgesmester i Bob, Jan Olav Aune.

Vi er i Skandinavias eneste Bob- og Akebane, noen hundre meter forbi Hunderfossen familiepark. Vi skal kjøre hjulbob for første gang.

3G betyr på en måte at vi blir tre ganger så tunge, forklarer Jan Olav. Vetle med sine 35 kg blir altså 105 kg. Det er viktig å sitte rett i ryggen, og forsøke å puste normalt under turen, fortsetter han. Luft i lungene bidrar til å stabilisere ryggsøylen. Man blir faktisk litt kortere av å kjøre mange ganger, G-kreftene trykker ryggen sammen. Javel, ja.
Det har hendt at noen har spydd. En gang var det en som gjorde i buksa, G-kreftene trykker jo ting nedover. Jan Olav bygger sannelig opp forventningene, og fortsetter; det er kanskje lurt å gå på do før vi starter. Denne opplysningen ser ut til å gjøre Vetle litt skeptisk...


Vetle står på toppen av banen og sjekker forholdene like før vi skal starte. Kan man virkelig gjøre i buksa ved å kjøre ned her?... Skumle greier.


Vi setter oss i en doning som ligner mer på en hjemmelaget Olabil enn de Bobbene vi har sett på TV. Heldigvis for oss har Jan Olav omkring 10.000 turer opp gjennom årene, og aldri hatt ulykker. Bortsett fra han som gjorde i buksa, da.

På vei ned suste vi forbi en av svingene, Bukkerittet, så fort at fotoapparatet ikke rakk å fange oss opp - selv i sportsmodus...

















Vel nede, fortumlet og litt ør etter en heidundrande tur, var Vetles aller første kommentar: Kult, vi må prøve igjen. Jeg gjorde ikke i buksa engang! 

Se filmen fra hjulbob-turen her:


Les mer om hjulbob og Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane. Se også åpningstider og priser for hjulbob sommeren 2010.

tirsdag 29. juni 2010

Harley Davidson-treff og TNT på Radisson Blu Lillehammer Hotel


Hvilket sammentreff. Vårt opphold på Radisson Blu Lillehammer Hotel var tilfeldigvis samtidig som Harley Davidson-eiere hadde sin årlige samling. Over 700 motorsykler av edleste merke samlet på ett sted. Det er en opplevelse i seg selv.  

Kunstutstilling: Hver enkelt Harley Davidson er som kunstverk å regne, med unike detaljer. Ulike motivlakkeringer, lang gaffel, kort gaffel, liten, stor, bred tank, smal tank, gul, rød, sort, oransje. Vi finner ikke noen motorsykler som ligner på hverandre. 


Garantert tøffere en toget: Når far i huset en gang blir stor, skal han kjøpe en slik.

Svære saker: Ikke rart disse motorene brumler og buldrer når man gir gass.
Når disse starter opp samtidig, registreres det nok på Richters Skala. 
Haaarleey, Deividson... Supergruppe TNT med supergitarist Ronni Le Tekrø spilte opp til dans i kjelleren på hotellet. Slagere som 10.000 Lovers (in one), Seven Seas og selvfølgelig Harley-Davison ble fremført med trøkk som kjentes i mellomgulvet. Tøffe greier. 

Rømmegrøt, spekemat og Sankthansfeiring på Maihaugen

I år var vi så heldige å få feire Sankthansaften på Maihaugen i Lillehammer. Maihaugen er et friluftsmuseum med omkring 200 eldgamle, halvgamle, nygamle og noen moderne bygninger. Museet er i tre deler; Byen, Bygda og Boligfeltet.

Vi skulle spise tradisjonell midtsommermat: Rømmegrøt med sukker, kanel, spekemat og flatbrød.  Vi sitter ved et pent dekket bord, friske blomster er satt frem og en blid og hyggelig jente serverer oss saft mens vi venter på maten. 
Sanne kikker ettertenksomt ut vinduet mens hun drikker saften sin. Mon tro hva hun tenker på? Kanskje gleder hun seg til måltidet. Rømmegrøt og spekemat er nemlig festmiddag vi nordvestlendinger setter pris på.



















Etter noen runder med påfyll er vi gode og mette, og rusler opp mot Breisjøen hvor bålet skal tennes midt ute i vannet. Været er perfekt, det er sol og varmt, og folk koser seg.

Mange mennesker har tatt turen, deriblant en gjeng utkledd som... sauer?...
Omtrent 4.500 mennesker har gleden av å se bålet i full fyr på vannet denne kvelden.





Etter hvert rusler vi ned til den delen av friluftsmuseet som kalles Boligfeltet. Maihaugen er en vaskeekte tidsmaskin, her finner vi hus fra blant annet sytti, åtti og nittitallet.




Alle husene har nøyaktige detaljer både innvendig og utvendig, fra Michael Jackson-kassetter på barnerommet (åttitallshuset), til hageutformingen og denne Saaben utenfor et av husene i boligfeltet. Morsomt!




Ett av de husene som så spesielt spennende ut, var fremtidshuset. Det ble bygd opp på Fornebu av forskere fra ulike fagfelt og senere flyttet til Maihaugen. De skulle se for seg hvordan vi ville bo i fremtiden, og bygge og innrede huset deretter.

En annen morsom innretning på Maihaugen er 
den gode, gamle, røde telefonkiosken. 

Ungene lurte fælt på hva dette var for et merkelig påfunn. 
Hva skal man med telefonkiosk, når man har mobiltelefon?... 

En lekeplass er tidløs, og ville nok tiltrukket seg 
barn for to hundre og femti år siden også. 

Gamle bygninger er spennende. 
Mon tro om det ligger noen gamle skatter gjemt her?

Sanne tar bilde av den største Bukken Bruse. 
Fritt for ikke å bli stanget bak av denne karen!

Hvordan bruker jeg disse? 
Sanne får opplæring av en blid kar som kan teknikken.  

Se film fra Sankthansaften 2010 på Maihaugen: 
Etter hvert som kvelden siger på, rusler vi tilbake til Lillehammer Hotell, som ligger kun fem minutters gange fra Maihaugen. Alt i alt, en super Sankthansaften med alle ingredienser; God mat, fint vær, bål, masse mennesker og god stemning.

Helt topp, tusen takk til alle som bidro til et så flott arrangement!

Les mer på www.maihaugen.no.