Familien Visnes - Sanne, Vetle, Oliver, Nina og Oddgeir - har fått drømmejobben. Vi skal i 14 dager prøve ulike ferie- og fritidsaktiviteter i og rundt Lillehammer. I denne bloggen vil vi fortelle om våre opplevelser.
Lekeland Hafjell er med sitt lekeareal på vel 800 kvadratmeter et av Norges største innendørs lekeland for barn i alderen 0 til ca. 12 år. Flere etasjer i høyden med sklier, hinderløyper, ballbinger, spøkelsesrom og luftkanoner, for å nevne noe.
Beliggenheten, så godt som vegg i vegg med Lilleputthammer, er smart. Hvis man har vært ute en hel dag, eller hvis været er dårlig, er det fint å komme inn her for ungene. Og det beste av alt - her er det ingen organisert lek ut over det ungene selv gjør. Fritt frem, altså.
Med egne lekeavdelinger for barn i alderen 0-3 år, 2-4 år og en hovedavdeling for de over 4 år er Lekeland Hafjell smart utformet. Helt sikkert noen med barn selv som har tenkt ut dette! I tillegg er det mulighet for mor og far å lese aviser, surfe på internett, se tv på storskjerm (Fotball-VM...) inkludert i billetten.
Vetle og Sanne fikk i oppgave å teste Lekeland Hafjell, med beskjed om at de kunne få hoppe, klatre, krype, balansere, skli, skyte på blink med luftkanon så mye de ville - uten innblanding fra oss voksne. De var ikke akkurat tunge å be.
Jorekstad Fritidsbad står på programmet. I slutten av mai ladet vi opp til drømmeferie i Lillehammer-regionen med en uke på et av Tyrkias største badeland, Aqua Fantasy. Med blant annet 22 basseng og 27 vannsklier, hvorav den lengste familievannsklia er 222 meter.
Kan et fritidsbad i Lillehammer måle seg med dette, tenkte vi.
Så absolutt! For egentlig betyr antall basseng ingenting, man kan bare bade i ett om gangen likevel. Og vann er vann - vått, herlig, skrålende, hylende, hysterisk morsomt med en nesten magisk tiltrekningskraft på barn (og enkelte voksne).
Dessuten, Jorekstad Fritidsbad har hele 4 basseng, hvorav ett varmebasseng og ett barnebasseng, 3,6 meter klatrevegg, 43 meter lang vannsklie, badstue, dampbadstu, 3- og 5 meter stupetårn, stupebrett, vannkanoner og en bratt sklie med 8,5 meter fall. Det er basseng og sklier både ute og inne. Fulle av herlig vann.
Det holder i maaaange timer for oss. Vi er nemlig en badefamilie.
(vi måtte faktisk utsette Elgsafari med ATV en times tid, fordi ungene ikke ville opp av vannet...)
Se film over og under vann, der Vetle og Oliver blant annet hopper fra 5-meteren med undervannskamera i hånden.
Vi skal prøve nedoversykling, eller på godt norsk, downhill biking i Hafjell Bike Park.
Hafjell er en av verdens beste steder å sykle downhill. Det skriver i hvert fall internasjonale sykkelmagasiner som har vært her og prøvd løypene, sier de som leier ut sykler og utstyr.
Mja. Downhill biking høres egentlig litt ekstremt ut. På bilder og film vi har sett av aktiviteten ser det ut som de hopper hundre og tjue meter med syklene - minst - samtidig som de underveis i lufta tar trippel salto med innlagt skru og lander med tjue i stil mens de viser V-tegn. Med begge hender. Mon tro om nedoversykling er forbeholdt proffsyklister?
Vi er vel det man kan kalle amatørsyklister. I hvert fall amatørnedoversyklister, vi har aldri prøvd downhill biking før. Men vi liker tanken på bare å sykle nedoverbakke. På papiret er dette en aktivitet som passer oss, så vi lar det stå til.
Oppmøte er nederst i slalåmbakken, hvor skiutleie er gjort om til sykkelutleie for sommeren. Heldigvis bor vi i romslig leilighet på Solsiden i Hafjell, bare noen minutters gangavstand fra skitrekket og gondolbanen. Vi får hjelm, kroppsbeskyttelse og sykler, og blir med gondolbanen opp. En tur med gondolbanen er i seg selv en fin opplevelse med flott utsikt, om man ikke vil sykle.
Mens vi gutta sykler downhill, skal Sanne og Nina sykle mountain bike, som fritt oversatt er bortoversykling på fjellet.
På Mosetertoppen hvor gondolen ender er det åpen kafe med trivelig uteområde...
... der er det også lekeplass med egen klatresti (bildet), Tyroler travers og skattejakt i en morsom løype/sti med spennende spørsmål for de minste.
Vetle er mer enn klar for å sykle, men Oliver vil gjerne starte med en liten pause.
Sanne får en ørliten, men alvorlig skade (skrubbsår) som raskt blir tatt hånd om av hjelpsomme karer med plaster for hånden.
Oliver i fint driv nedover mot første løypetrase.
Det kommer forresten syklister i fint driv fra alle kanter. Alle ser ut til å kose seg i det fine været.
Vetle synes det er mooorsoomt å hoppe. Eller "artig asså", som det heter på nordvestlandsk.
Fin utsikt, flott natur, nydelig vær, full fart. Akkurat slik en skikkelig fjelltur skal være.
... Vi må prøve denne løypa også... Hafjell Bike Park har mange løyper å velge mellom, fra grønn (lettest), blå, gul, rød og svart (forbeholdt de aller tøffeste).
Hei hvor det går!
Hmmm... hvilken vei skal vi velge her, mon tro?...
Vi møter Even fra Trysil, en trivelig kar som har syklet i Hafjell siden 2006. "Et lite skrubbsår, det går bra, altså..." Han er nok en av de som har litt større fart nedover i svingene og over hoppene enn oss...
...Hvordan får vi med oss syklene i heisen?... det er løst på en elegant måte, med skinner på hver side av stolheisen hvor vi enkelt triller sykkelen på og av.
Å kjøre heis kan være litt langdrygt. Men av og til kan det være morsomt, synes Vetle.
Den perfekte fjelltur: Å sitte rolig og sveve lydløst i en stolheis noen meter over bakken, mens fuglene kvitrer og sola skinner fra blå himmel mellom spredte godværsskyer. Kan det bli bedre?...
Det eneste vi kan tenke oss er bedre, er å sykle downhill i Hafjell Bike Park...
Utrolig mange flotte løyper å velge i - fra smale, stier, til heftige svinger, bratte skråninger og heftige hopp. Flinke løypelagere i Hafjell, ingen tvil om det.
Vetle passerer kyr på vei ned.
Ingen tvil, downhill biking i Hafjell får tommelen opp fra oss. Faktisk så mye at vi maste oss til enda en dag i bakken. Vetle har dessuten bestemt at han vil ned til Hafjell og sykle igjen senere i sommer...
I svingene kommer vi opp i hundre kilometer i timen og får en G-kraft på 3, sier tidligere Norgesmester i Bob, Jan Olav Aune.
Vi er i Skandinavias eneste Bob- og Akebane, noen hundre meter forbi Hunderfossen familiepark. Vi skal kjøre hjulbob for første gang.
3G betyr på en måte at vi blir tre ganger så tunge, forklarer Jan Olav. Vetle med sine 35 kg blir altså 105 kg. Det er viktig å sitte rett i ryggen, og forsøke å puste normalt under turen, fortsetter han. Luft i lungene bidrar til å stabilisere ryggsøylen. Man blir faktisk litt kortere av å kjøre mange ganger, G-kreftene trykker ryggen sammen. Javel, ja.
Det har hendt at noen har spydd. En gang var det en som gjorde i buksa, G-kreftene trykker jo ting nedover. Jan Olav bygger sannelig opp forventningene, og fortsetter; det er kanskje lurt å gå på do før vi starter. Denne opplysningen ser ut til å gjøre Vetle litt skeptisk...
Vetle står på toppen av banen og sjekker forholdene like før vi skal starte. Kan man virkelig gjøre i buksa ved å kjøre ned her?... Skumle greier.
Vi setter oss i en doning som ligner mer på en hjemmelaget Olabil enn de Bobbene vi har sett på TV. Heldigvis for oss har Jan Olav omkring 10.000 turer opp gjennom årene, og aldri hatt ulykker. Bortsett fra han som gjorde i buksa, da.
På vei ned suste vi forbi en av svingene, Bukkerittet, så fort at fotoapparatet ikke rakk å fange oss opp - selv i sportsmodus...
Vel nede, fortumlet og litt ør etter en heidundrande tur, var Vetles aller første kommentar: Kult, vi må prøve igjen. Jeg gjorde ikke i buksa engang!